HVORDAN ØKE GROVFORKVALITETEN OG LØNNSOMHETEN FOR BONDEN
Med dette som et bakteppe er det viktig å gjøre de grepene som er nødvendige for å få best mulig fôrkvalitet, og samtidig holde produksjonskostnadene mest mulig nede. Vi skal se nærmere på noen faktorer som kan ha stor økonomisk betydning, og som du enkelt kan påvirke selv.
- Slåttetidspunkt – Utnytt næringa i graset
- Høsteteknikken som gir det beste grovforet
- Fortørking - Tørrere gras = Økt lønnsomhet
- Maskinvedlikehold – Unngå driftsstans
Slåttetidspunkt - Utnytt næringen i graset
Slåttetidspunktet har stor betydning både for energiinnholdet i fôret på den forestående slåtten, og energiinnholdet på den neste slåtten. Her kommer det litt an på hvor høyt energinivå man ønsker at fôret skal ha, geografiske vekstforhold og tilgjengelig areal.
En tidlig førsteslått gir fôr med høyt energiinnhold og kjappere gjenvekst, siden graset vokser fortere tidligere i sesongen, enn i slutten. Noe som gir en andreslått med fortsatt høyt energiinnhold. I tillegg rekker du kanskje også en ekstra slått. Det er uansett verdifullt å ta en god vurdering fremfor å gjøre ting på samme måte som i fjor, og årene før.
Høsteteknikken som gir det beste grovforet
Stubbehøyde og innstilling av maskina har stor betydning, og kan gi vesentlige utslag på fôrkvaliteten.
I utgangspunktet bør stubbehøyden være høyest mulig for å unngå innblanding av urenheter og gi raskest mulig gjenvekst. Minst 8 – 10 cm.
Stubbehøyden skal være høy nok til at stubben fungerer som et teppe, og løfter det slåtte graset opp fra jordnivå. Ved påfølgende bruk av andre redskaper eksempelvis ei rive, kan denne justeres høyt nok til å unngå at tindene kaster opp jord og urenheter som forurenser grasmassen og gir sporer som reduserer fôrkvaliteten.
Stubbehøyden justeres ved å tilte bjelken forover, eller bakover, slik at avstanden mellom knivene og underlaget reduseres, eller økes.
På sidemonterte, og i de fleste tilfeller frontmonterte slåmaskiner, justeres stubbehøyden ved å korte inn, eller forlenge toppstaget på traktoren. På slepte maskiner gjøres denne justeringen med for eksempel et håndtak på maskinas bæreramme som endrer bjelkens arbeidsvinkel.


For å oppnå et godt slåtteresultat, er det en forutsetning at slåttebjelken har riktig arbeidsvinkel. Det vil si at bjelken bør være tiltet litt forover, rundt 2-3˚ slik at knivene har en ‘’positiv slåttevinkel’’. Det er derfor noe begrenset hvor mye toppstaget/ arbeidsvinkelen kan endres uten at dette fører til et dårligere slåtteresultat.

Dermed er nøkkelen, bruk av riktige høydesko under bjelken!
Videre bør bjelkens marktrykk sjekkes slik at bjelken ikke går mot underlaget med for stor vekt og gir kjøreskader og avlingstap, eller går mot underlaget med for lite vekt og gir et ujevnt slåtteresultat. SIP skiveslåmaskiner har et hydro-pneumatisk vektavlastningssystem der bjelkens marktrykk enkelt justeres med ett av traktorens hydraulikk- uttak. Maskinene har et manometer som viser trykket i systemet til enhver tid.


Innjustering av slåmaskina inkluderer også traktoren. Trekkarmene på traktoren skal alltid være sentrert ved montering av trepunktsopphenget på alle SIP maskinene. På sidemonterte slåmaskiner må slåmaskinas trepunktsoppheng være vannrett. Trekkarmenes løftestag må derfor justeres deretter.

Sjekk og juster samtidig lufttrykk i dekkene på traktoren. Både for mye luft og for lite luft reduserer dekkets bæreevne, og kan føre til ekstra kjøreskader. Sidemonterte maskiner påfører naturlig nok mere vekt på traktorens høyre side. Dette kan gjøre det nødvendig, spesielt på bredere sidemonterte maskiner, å etterfylle mere luft i traktorens høyre hjul for å bedre stabiliteten, og veie opp for vektdifferansen.

Sørg for at PTO akslingen er i vater.
Fortørking. Tørrere gras = Økt lønnsomhet
Bredspreding av graset er en stor fordel. Da oppnår man et jevnere og tynnere grasdekke. Dette reduserer tørketida betraktelig, og gir et jevnt tørrstoffinnhold. Innpakking og transport av vann er kostbart! Høyere tørrstoff gir store besparelser! Effektiv fortørking er også viktig for å ivareta næringsstoffene i graset.
Her har sprederiva en nøkkelrolle. Alternativt har mange slåmaskiner også muligheter for breispredning av graset. Ved breispredning kan en dag med fint vær være den avgjørende faktoren for å få tørket graset godt nok og begrense næringstapet.

SIP Spider 815/8 har en arbeidsbredde på 7,9 m og har hydraulisk kant-spredefunksjon som standard. Alle riveramer er laget i solid rørprofil og har tindesikring.
Maskinvedlikehold – Unngå driftsstans
Optimalisering av ytelsen på slåmaskina handler både om forebyggende vedlikehold og riktig justering. Kontroller at maskinas bæreramme går med riktig arbeidshøyde og at PTO akslingenes arbeidsvinkel er så rett som mulig slik at kryssene ikke overbelastes. Sjekk instruksjonsboka.
Feiljustert vektavlastning på bjelken medfører også ekstra slitasje og belastning på maskina, samt kjøreskader på enga.
Driftsstans midt i slåtten er en kjedelig affære. Et godt ettersyn av maskina er en rimelig forsikring. Smør opp både selve maskina og PTO akselens kryss. Kontroller samtidig at PTO akselens profilrør glir godt. I motsatt fall, må profilrørene rengjøres, og påføres et tynt lag med smørefett. Ikke bruk for mye fett her, da profilrørene har et teflonbelegg som skal sørge for god bevegelighet.
Sjekk oljen på girbokser og bjelke, og skift oljen hvis den er dårlig. Vær samtidig obs på sølvfarget olje og spon. Dette er et sikkert tegn på at noe galt er i emning. For maskiner som har stengelbehandler, bør opplagringer og drivlinje kontrolleres. Erstatt manglende crimper-fingre, og sjekk at stengelbehandlerens aksel er balansert.
For å oppnå god flyt over bjelken, bør knivene kontrolleres, og skiftes ved behov. Også slåtteskiver og glidesko bør kontrolleres for slitasje og skader, slik at man unngår oppbremsing av graset. Graset henger seg fort fast i sprekker og skarpe kanter med påfølgende fare for blokkering, og redusert kapasitet.
Spør oss gjerne om råd, eller ta kontakt for tilbud på salg@orkel.no
Vi har et stort utvalg også av andre modeller med arbeidsbredder. Disse kan du finne her

Hvis det er ett redskap som bør løftes frem når vi snakker om kostnadseffektivisering og maksimal utnyttelse av grovfôr ressursene, er det sprederiva.
Høy kapasitet og kjapp nedtørking er selve nøkkelfaktoren når man ønsker å få slått mest mulig gras på tidspunktet da næringsinnholdet er på topp!
Innhøstinga kan skje raskere også under ustabile værforhold der godværsperiodene må utnyttes maksimalt.
Fortørking er lønnsomt
Effektiv og jevn fortørking ivaretar mest mulig av næringsstoffene, øker sukkerinnholdet i graset, og gir flere forenheter pr. enhet. Høyere tørrstoff gir også mindre behov for ensileringsmidler.

I snitt 198 fôrenheter pr rundball
Ved rundballepressing, er det store forskjeller på tørrstoffet og antall fôrenheter pr. ball. Noe som i stor grad påvirker kostnaden pr. fôrenhet.
Den norske rundballen inneholder gjennomsnittlig 198 fôrenheter, men variasjonene er store; alt fra 140 til 250 fôrenheter pr. ball. Her er det dermed store forskjeller på grovfôrkostnadene!
Et regneeksempel fra Grovfor 2020 viser to alternativ for innhøstet fôr der ballevekta er det samme for begge. Her kan man se at tørrstoffinnholdet er høyere på det ene alternativet.
Eksemplet gir et godt bilde på hvor stor forskjellen kan bli i energi og antall fôrenheter pr. ball. Samt hvor mye dette utgjør på kostnadssiden. Eksemplet er utregnet på bakgrunn av analyser utført ved 51 gårdsbruk i Trøndelag.
Rundballer | Alternativ 1 | Alternativ 2 |
Antall baller | 1200 | 971 |
Tørrstoff | 30 % | 35 % |
Fôrenheter (FEm) pr. kg tørrstoff | 0,86 | 0,91 |
Ballevekt (kg pr. ball) | 800 | 800 |
Fôrenhete (FEm) pr. ball | 206 | 255 |
Antall fôrenheter (FEm) totalt | 247 680 | 247 680 |
Gjennomsnittspris på kr 500,- pr. ball
Pris pr. ball er beregnet på grunnlag av analyser av brukene som deltok i Grovfôr 2020.
De to alternativene viser en forskjell på 229 ball produsert, der antall fôrenheter er det samme for begge alternativene.
Det ga en økonomisk besparelse Kr. på 229 x 500 = 114 500,- i 2020!
I tillegg kommer gevinsten av mindre frakt, håndtering og redusert dieselforbruk.
Regneeksempelet sammenligner en økning av tørrstoffet fra 30% til 35%. Det er derfor naturlig å tro at hvis tørrstoffet var enda levere i utgangspunktet, vil kostnadsbesparelsen bli enda større.
Sist med ikke mist, må kostnadsveksten fra 2020 og frem til nå også legges til, hvilket alene utgjør et betydelig beløp.
Tallene vil selvfølgelig variere fra bruk til bruk, og kan ikke brukes som en mal. Konklusjonen er likevel klar på at man oppnår en betydelig økonomisk gevinst ved å være mye mer bevisst på tørrstoff og innhold av antall fôrenheter i hver ball.
For spørsmål, kontakt oss på salg@orkel.no